Det er snakk om foreldremøter, informasjonsmøter, dugnader, kjøring, natteravning, avslutningsfester, oppvisninger, forestillinger, utflukter, skoleturer, overnatinngsturer, campingturer, grillkvelder, sommerfester, kakebaking, mammatreff, for ikke å snakke om X - antall bursdager som skal feires før ferien. Med fire barn i huset så kan summen av alle disse aktivitetene nesten ta pusten fra en. Det blir så mye til slutt at det nesten ikke er koselig lenger, men fortoner seg mer som stress.
Selv ikke på søndagene kan vi lene oss tilbake. Med to aktive fotballgutter i huset så blir det naturlig nok mye fotball - det er jo høysesong for det nå. I dag har jeg og minstemann tilbragt hele dagen på cup med den ene av guttene, og den andre har hatt en treningsøkt.
Javisst, mye av det er morro også!
Helt generelt kan vi vel kanskje si at kravene til alt vi skal gjøre i familielivet kan skape en tidsklemme? Vi har rett og slett for mange aktiviteter å fylle fritiden med. I tillegg har vi arbeidslivet som krever innsats og engasjement. Det er ikke bestandig like lett å innfri kravene som stilles overalt...
Kanskje kan det noen ganger være lurt å si STOPP - man trenger ikke være med på alt! Mye handler selvsagt om prioritering og organisering.
Selv om jeg i disse dager ikke føler det er lett å velge bort noe. Ungene har forventninger, omverdenen har forventinger, til at DU stiller opp. Forventninger som man så gjerne vil innfri.
Slik er det hvert år! Kanskje er det slik det skal være? Snart kommer ferien, og dette maset blir fort glemt. Til høsten og vinteren sitter vi nok igjen i diverse forsamlinger, og pådrar oss nye oppgaver som å sitte i sommerfest komiteer, delta på mueseumsutflukter, overnatte i gapahuker osv. osv. At vi ikke lærer...
Anna
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar