Hjelp Japan

I morgen, den 18. mars, er det BLOGGERS DAY OF SILENCE...
Målet er å skape oppmerksomhet rundt katastrofen i Japan, og ikke minst vise omtanke til det japanske folk.

Denne markeringen synes vi er fin, og det blir derfor en stille dag på bloggen her i morgen. Mange bloggere, både i Norge og resten av verden, vil gjøre det samme.


Du kan lese mer om initiativet her!

Dette er en naturkatastrofe av dimensjoner som det er svært vanskelig å ta innover seg. Japan trenger all den hjelpen de kan få!

Ønsker du å gi et bidrag til hjelpearbeidet i Japan, så kan du enkelt gjøre det, gjennom en av disse hjelpeorganisasjonene:

rodekors.no
kirkensnodhjelp.no
reddbarna.no

Mange bekker små...

Hilsen Anna

Livets lære

Minstemann i huset har begynt i ny barnehage - verdens fineste barnehage! Den er akkurat passe stor med et fantastisk fint uteområde, og det viktigste av alt - et flott personale som virkelig er tilstede for barna. Jeg er så glad for at vi har fått plass nettopp der!

Ved oppstart fikk vi, som seg hør og bør, en årsplan. Denne årsplanen er helt annerledes en alle andre årsplaner jeg tidligere har mottatt. Den er laget som en kalender med massevis av tekst og bilder av barna og personalet i barnehagen. I tillegg inneholder den all den informasjon som en årsplan bruker å gjøre - pluss litt til. Første gang jeg har pløyet gjennom et slikt dokument fra perm til perm...

I heftet fant jeg dette vakre diktet som kanskje sier mer enn hva mange og lange fagord kan gjøre?

Livets lære

Barn som er vant til spydigheter lærer å bli usikre

Barn som er vant til kritikk lærer seg å fordømme

Barn som er vant til mistillit lærer å fare med fusk

Barn som er fant til motvilje lærer seg å hate

Barn som er vant til hengivenhet lærer å bli glad i andre

Barn som er vant til oppmuntring lærer å vise tillit

Barn som er vant til oppriktighet lærer å skjelne sannhet fra løgn

Barn som er vant til ros lærer å påskjønne andre

Barn som er vant til hjelpsomhet lærer å vise omtanke

Barn som er vant til lesning lærer seg å vise forståelse

Barn som er vant til lykke vil finne kjærlighet
og skjønnhet.

♥♥♥

Diktet er skrevet av Ronald Russel

Ha en fin dag!

Anna

Den berømmelige tidsklemma

Tidsklemma - skaper vi den selv? Tja, jeg får nesten lyst til å si at på denne tiden av året er det neimen ikke lett å unnslippe den. Alle med skolebarn og barnehagebarn vet at det er et res med aktiviteter i tiden før sommerferien. ALT skal skje i løpet av noen få, korte uker, helt på tampen av barnehage- og skoleåret. Tenk om vi kunne spre noen av disse aktivitetene litt rundt på andre tider av året?

Det er snakk om foreldremøter, informasjonsmøter, dugnader, kjøring, natteravning, avslutningsfester, oppvisninger, forestillinger, utflukter, skoleturer, overnatinngsturer, campingturer, grillkvelder, sommerfester, kakebaking, mammatreff, for ikke å snakke om X - antall bursdager som skal feires før ferien. Med fire barn i huset så kan summen av alle disse aktivitetene nesten ta pusten fra en. Det blir så mye til slutt at det nesten ikke er koselig lenger, men fortoner seg mer som stress.

Selv ikke på søndagene kan vi lene oss tilbake. Med to aktive fotballgutter i huset så blir det naturlig nok mye fotball - det er jo høysesong for det nå. I dag har jeg og minstemann tilbragt hele dagen på cup med den ene av guttene, og den andre har hatt en treningsøkt.

Javisst, mye av det er morro også!

Helt generelt kan vi vel kanskje si at kravene til alt vi skal gjøre i familielivet kan skape en tidsklemme? Vi har rett og slett for mange aktiviteter å fylle fritiden med. I tillegg har vi arbeidslivet som krever innsats og engasjement. Det er ikke bestandig like lett å innfri kravene som stilles overalt...

Kanskje kan det noen ganger være lurt å si STOPP - man trenger ikke være med på alt! Mye handler selvsagt om prioritering og organisering.

Selv om jeg i disse dager ikke føler det er lett å velge bort noe. Ungene har forventninger, omverdenen har forventinger, til at DU stiller opp. Forventninger som man så gjerne vil innfri.

Slik er det hvert år! Kanskje er det slik det skal være? Snart kommer ferien, og dette maset blir fort glemt. Til høsten og vinteren sitter vi nok igjen i diverse forsamlinger, og pådrar oss nye oppgaver som å sitte i sommerfest komiteer, delta på mueseumsutflukter, overnatte i gapahuker osv. osv. At vi ikke lærer...

Anna

Barn av regnbuen

Vi har vært på gården vår i Østfold i pinsen, og for et fantastisk sommervær det har vært! I går ettermiddag ble det derimot brått slutt. Plutselig ble himmelen blåsvart, og et voldsomt tordenvær kom over oss. Med tordenværet kom en helt annen luft, og store mengder regn. Det var godt med en liten forsmak på sommeren, men tror nok vi må belage oss på mer vår før sommeren setter inn for fullt. I forkant av tordenskrallene kunne vi nyte synet av en sjelden flott regnbue.

Det fikk meg til å tenke på "Et barn av regnbuen", sangen som de fleste av oss kjenner godt. Jeg kan både tekst og melodi utenat. Min frøken fra barneskolen var nemlig stor fan av Lillebjørn Nilsen. Tenk, den gangen kalte vi alle kvinnelige lærere for frøken (Godt at enkelte ord "dør" ut av det norske språket!)...

Har nynnet på denne sangen i hele dag, og måtte bare skrive den ned her.

Synes teksten taler for seg selv, og sier så mye...

Barn av regnbuen

En himmel full av stjerner,

blått hav så langt du ser,

en jord der blomster gror,

kan du ønske mer?

Sammen skal vi leve

hver søster og hver bror,

små barn av regnbuen

og en frodig jord.

Noen tror det ikke nytter,

andre kaster tiden bort med prat,

noen tror visst vi kan leve

av plast og syntetisk mat,

(og) noen stjeler fra de unge

som blir sendt ut for å slåss,

noen stjeler fra de mange

som kommer etter oss.

En himmel full av stjerner,

blått hav så langt du ser,

en jord der blomster gror,

kan du ønske mer?

Sammen skal vi leve

hver søster og hver bror,

små barn av regnbuen

og en frodig jord.

Men si det til alle barna,

og si det til hver far og mor,

dette er vår siste sjanse

til å dele et håp og en jord.

En himmel full av stjerner,

blått hav så langt du ser,

en jord der blomster gror,

kan du ønske mer?

Sammen skal vi leve

hver søster og hver bror,

små barn av regnbuen

og en frodig jord.

En himmel.....

Tekst: Pete Seeger/Lillebjørn Nilsen

Melodi: Pete Seeger